Utvikling av fiskemetoder for pukkellaks i Tanaelva : Tilpasning av tradisjonelle laksefiskeredskaper til fiske av fremmede arter

Abstract

Pukkellaks er en fremmed art hentet fra Stillehavet, som ble satt ut i Russland fra 1950-tallet i området Kvitsjøen og Kolahalvøya. Siden 2017 har antallet og utbredelsen av pukkellaks vært økende, og spesielt i elvene ved Barentshavet, også i Tanaelva, har antallet blitt mangedoblet i påfølgende oddetallsår. Sommeren 2023 utviklet og utprøvde fiskelag bestående av lokale fiskere redskap tilpasset fiske av pukkellaks i Tanaelva, basert på tradisjonelle laksefiskeredskap, drivgarn og not. Hensikten var også å utvikle metodene slik at bifangsten av de opprinnelige artene, spesielt atlantisk laks, skulle bli minst mulig. Drivgarnsfiske fungerte bra etter midten av juli for å fange stimer av pukkellaks som samlet seg på grunne, steinete gyteplasser. I begynnelsen av juli, mens pukkellaksen steg oppover, var ikke bruk av drivgarn like effektivt som senere, noe som delvis skyldtes de avvikende forholdene sommeren 2023, da vannstanden i Tanaelva var usedvanlig lav i begynnelsen av sommeren. Av de utprøvde garntypene fungerte de selvlagde drivgarna best, og deretter ferdiggarn med tynnere tråd (0,15–0,25 mm) fra Kivikangas OY, som var svært fiskeeffektive, i begynnelsen av sommeren bedre enn de selvlagde garna med tykkere tråd. De ferdigproduserte garna hadde imidlertid svakere slitestyrke enn de selvlagde, og sensom- merens pukkellaks med skarpe tenner viklet seg på en mer komplisert måte inn i de tynne trådene sammenlignet med de 0,40 mm sterke trådene. Lengden og høyden på garna bør utprøves i enda større utstrekning på ulike fiskeplasser og ved ulik vannstand. Også ulike fargealternativ på trådene skulle sammenlignes. Å få pukkellaksen løs fra garna og redskapen klar til bruk for fisket på nytt viste seg å være tidskrevende. Dersom drivgarnsfiske skulle utvikles til en mer utvidet form for uttaksfiske, bør det forberedes ved å øke mengden garn og arbeidskraft for å klargjøre garna, slik at selve fisket kan effektiviseres. Som bifangst i drivfisket ble det fanget bare litt atlantisk laks (15 laks, 4845 pukkellaks). For å unngå bifangst er det avgjørende å velge fiskeplassene med omhu. Grunne, steinete områder, også nær bredden, samler gyteferdig pukkellaks, men der treffer man vanligvis ikke på atlantisk laks. Når gytetiden nærmer seg, fungerte notfiske spesielt godt på grunn steingrunn, hvor man på kort tid kunne fjerne pukkellaks mer effektivt enn med drivgarn. Av forsøk med ulike not- strukturer viste nota laget med færre masker (40mm) uten separat endedel seg som den best egnede, med lettere bevegelighet i strømmen. Fiske med not kunne utvikles videre ved å effektivisere notlagets funksjon, samt ved å utvikle bruk av drone for å lokalisere fisken og styre plasseringen av fiskerne og båtene. Fisket ved bruk av not var på til sammen 703 pukkellaks og 7 atlantisk laks.